2019 – 2022: Inspirert av framtida

Akershus Energis 100-årskavalkade, del 11:

2019 – 2022: Inspirert av framtida

Summen av hva vi er i dag, er resultatet av 100 år med energihistorie. I siste del av vår 100-årskavalkade ser vi på de seneste årene, og hvordan vår rolle utvikles i takt med framtidas behov.

Fra midten av 2010-tallet ble den siste tvilen ryddet til side; FNs klimapanel var tydelig i talen; menneskelig påvirkning var skyld i akselererende temperaturøkning og ekstremvær. Verden måtte redusere utslipp av klimagasser og redusere forbruket for å snu den negative trenden. Gjennom formuleringene i FNs bærekraftmål, ble rammeverket lagt. Parisavtalen, ratifisert av de fleste land, forpliktet det hele.

Gjenbruk, utvikling på bærekraftige premisser og fornybar energi var ingrediensene som skulle bringe verden i riktig balanse igjen, eller i det minste, at man kunne nå de mindre skadelige scenarioene for global oppvarming, kjent som 1,5-gradersmålet.

For Akershus Energi ble dette retningsvisende, og vår hovedoppgave ble å være et virkemiddel for å nå klimamålene lokalt og globalt. For vår eier Viken fylkeskommune ble vi en viktig faktor også i denne sammenheng.

Dagens konsernsjef overtar

Den som skulle ta selskapet inn i den moderne tid, var Eskil Lunde Jensen. Med over 20 år i selskapet, de siste ti årene som direktør for økonomi og finans, var han godt beredt for oppgaven. Fra 2005 hadde han vært stedfortreder for konsernsjefen, og da Jørn Myhrer gikk av med pensjon i begynnelsen av 2019 overtok Eskil stafettpinnen. Hans store oppgave ble å sørge for en ny strategi og nye mål for Akershus Energi, slik at vi kunne ta en bredere rolle inn i det grønne skiftet i regionen. 

Ny strategi og utvikling

I 2018 og 2019 erkjente selskapet at man var blitt godt voksen, ja, snart 100 år. Hvor kom man fra, og hvor skulle man? Vel, vi skulle fortsette med det vi alltid har gjort og bruke det som en plattform for videre satsing. Kort sagt, mer av det vi var gode på; fornybar energi.

Med kjerneverdiene «sikkerhet», «framtidsrettet» og «samhold» i bunn, ble en ambisiøs strategi for ytterligere vekst innen fornybar energi lagt. Det ble strategifestet at vi skulle vokse innen det vi allerede drev med, men i tillegg på områdene sol, vind, hydrogen, grønn infrastruktur, energihandel og nye fornybare energiløsninger. Alt skulle foregå i samarbeid med strategiske partnere.

Bakteppet var erkjennelsen om at det var kraftunderskudd i regionen. Ingen nye storstilte kraftutbygginger var planlagt heller, verken på linje- eller kraftverksfronten, i alle fall ikke i den grad at det monnet nok til å mette eksisterende og framtidige behov. Kraft måtte derfor introduseres som mer integrerte deler av samfunnet, og helst bygges ut der forbruket og etterspørselen var størst.

Vår aller ferskeste historie bærer preg av samarbeid, partnerskap og lokal satsing. I vårt nyhetsarkiv på egen nettside dukket nyervervelser og partnerskap innen fornybare energiløsninger opp i relativt tett rekkefølge. 

Også framover vil vi følge den linja som er lagt – og vårt mandat og samfunnsansvar har blitt enda tydeligere; forretningsutvikling for oss i dag, handler om å skape fornybare energiløsninger med en sirkulær tankegang, også når det kommer til sektorer vi ikke tidligere har vært inne på. Energisystemet og samfunnet veves tettere og tettere sammen.

Kjerneverdiene ligger i bunn av vårt arbeid, sammen med klare planer og retningslinjer for miljø og bærekraft.

Glimt av sol

En forsmak på ny satsing fikk vi allerede i 2017, da Akershus Energi gikk inn i Otovo. De leverer solcelleløsninger til privatmarkedet, og vi ble en av de største eierne med våre 12,5 prosent.

Etter hvert investerte vi også i Solenergi FUSen, en leverandør av solcellepaneler på tak og fasade til bedriftsmarkedet. Som underleverandør opplever Solenergi FUSen i dag en eventyrlig vekst, godt drevet fram av incentivet energiprisene gir, og et generelt sug i markedet etter bærekraftige løsninger.

Nye kraftverk i både stor og liten skala

Vi glemmer aldri hvor vi kommer fra, og virksomhetsområdet vannkraft er fortsatt selve ryggraden i virksomheten. Jamt og trutt oppgraderes våre eksisterende kraftverk for å yte enda litt mer, men vi bygger også ut ny vannkraft.

Tolga og Hinøgla er våre to nyeste, deleide kraftverk, som begge sto ferdig i 2021. Tolga regnes som et av nåtidens største utbygginger av vannkraft i Norge, og med sine 205 GWh i årlig produksjon gir det et betydelig bidrag. Kraftverket ble høytidelig åpnet av statsminister Erna Solberg. 

Tolga er slik sett eksempel på at det fortsatt går an å bygge ut vannkraft dersom det gjøres på naturens premisser, med så små inngrep som mulig og i tett dialog med grunneiere og lokale interessenter. Natur- og rekreasjonsområder er ivaretatt og dyrelivet vernet, blant annet i form av en innovativ vandringsvei for fisk.

Hinøgla er et av mange småkraftverk som har blitt bygget i Norge de senere årene. Det produserer rundt 10,5 GWh i året. Men alle monner drar! Hinøgla er lokalisert til Skåbu i Gudbrandsdalen, og representerer skalaen mange moderne kraftverk bygges etter i dag. Småkraftverk utnytter mindre vassdrag, og gjennom vårt eierskap i Norsk Grønnkraft Utbygging er vi med på utviklingen av vannkraft i størrelsesorden 2–10 MW.

Begge kraftverkene Tolga og Hinøgla eies 25 prosent av oss gjennom vårt eierskap i Opplandskraft DA.

Tolga og Hinøgla. To nye kraftverk i hver sin ende av skalaen. I Tolga, som er det største, ligger selve kraftverket dypt inne i fjellet, på bildet sees vanninntaket.

Sol vokser fram

En av de mer tilgjengelige løsningene for energi finner vi i solkraft. Våre investeringer på tampen av det forrige tiår preges av nettopp det. I tillegg til investeringer i nevnte Otovo og Solenergi FUSen, etablerte vi Soleie (etter hvert med Østfold Energi som likeverdig partner), som skulle tilby leie av solcelleanlegg for større bygg.

Selskapet ble skapt med tanke på det enorme potensialet som fantes uutnyttet på tak og fasader i Norge, særlig på store næringseiendommer, hvor arealene for det meste er ubenyttet og kun dekket av takshingel. Som tiltak som kunne levere direkte på å «bygge ut energi der forbruket er», traff Soleie midt i blinken ved at store nærings-, industri- eller logistikkbygg kunne bli delvis selvforsynte med energi.

Og interessen for kortreist solkraft ble etter hvert stor, ettersom fokuset ble rettet mot bærekraftige løsninger. Markedet forventes å vokse videre i takt med strengere krav til energimerking av bygg, fokus på bærekraftrapportering og bevegelser i energiprisen.

Solgrid er enda et eksempel på et selskap som vi er medeiere i sammen med flere partnere, og som vi vil utvikle videre med strategien vår i bunn. Solgrids modell går ut på å bygge ut storskala solkraftverk på bakken, slik man gjerne ser lenger sør i Europa. Per i dag består porteføljen av rundt 500 MW, og Solgrid kan skryte av å ha sikret Norges første konsesjon for et storskala, bakkemontert solkraftverk ved Furuseth i Stor-Elvdal kommune. Her vil det leveres 6,3 GWh i året, tilsvarende forbruket til rundt 300 boliger.

Som partner i Solenergiklyngen er vi også med på å drive utviklingen videre sammen med de beste aktørene innen feltet. Satsingen innen virksomhetsområdet sol er i det store og hele i full fart, og Norge har, i motsetning til hva mange tror, et enormt potensial når det kommer til solenergi. Den reisen skal vi være med på.

Lehmans bygg i Vestby, som Soleie har levert solcelleanlegg til, er et godt eksemple på utnyttelse av tak til energiproduksjon. Det bakkemonterte anlegget er Solgrids første store, bakkemonterte prosjekt, og er oppført i Sverige.

Partnerskapene bærer frukter

Bevisene for vår strategiske satsing på samarbeid med gode partnere begynner etter hvert å bli mange.

Vi kan nevne vårt eierskap i Svalun, som med sin forretningsmodell tilbyr termisk varme (bergvarme) for borettslag, utbyggere og det offentlige, uten at de må investere i anlegget selv. Via samarbeid med, og eierskap i, Nordisk Energikontroll er vi også tungt inne i markedet for varmepumpeinstallasjoner. Både Svalun og Nordisk Energikontroll gir betydelige bidrag innen lokale energiløsninger, og er ypperlige eksempler på hvordan vi som samfunn kan nyttiggjøre oss energien som allerede finnes der den skal forbrukes.

Utfordrende kraftmarked

Det er kanskje ikke helt Wall Street på handelsbordet til Akershus Energi, men det betyr ikke at det mangler på store tall på skjermen, essensielle sanntidsoppdateringer eller heftige salgsordre.

Omsetning av kraft er en viktig del av et energiselskaps funksjoner, og Akershus Energi har over tid bygget en sterk fagavdeling innen virksomhetsområdet Energihandel. Kraften vår omsettes både i spotmarkedet og via framtidskontrakter.

Å selge flere terawatt med energi er ingen spøk, og både vær, hydrologi, pris på annen energi samt en rekke andre forhold, må tas med i betraktning for å utarbeide gode prognoser for både pris og produksjon. De siste årenes svært svingende kraftpriser; fra et historisk bunnivå i 2020 til et historisk høyt nivå i 2022, har gitt energihandlerne utfordrende dager. Og med stadig mer fornybar energi inn i porteføljen blir gode prognoser stadig viktigere for de som skal forvalter kraften vår. 

Energihandel bidrar i stor grad til finansiell stabilitet og forutsigbarhet. Det gjør oss i stand til å tenke langsiktig og forfølge strategien vår, og sikrer at vi kan foreta de investeringene som kreves for at vi kan bygge ut nye energiløsninger.

I motvind og medvind

Vindkraft ble en viktig del av Akershus Energi i 2020. Estimatene viste at det ville bli den største bidragsyteren i energiporteføljen i tillegg til vannkraft.

I april 2020 ble det offentliggjort at Akershus Energi hadde overtatt konsesjonen for bygging av Songkjølen og Engerfjellet vindkraftverk, og anleggsarbeidet startet allerede i mai samme år. Da var prosjektet omdøpt til Odal Vindkraftverk, og KLP hadde kommet inn på eiersiden. Etter relativt kort tid ble det norske selskapet Cloudberry med på eiersiden. I dag eier de tre eierne omtrent en tredjedel hver.

Etter litt over et år med anleggsvirksomhet, hvor det ble anlagt veier og oppstillingsplasser til turbinene, kunne selve monteringen av turbinene begynne i august 2021. Da hadde allerede mange av komponentene kommet på plass etter et omfattende transportprosjekt. Turbinbladene på 72 meter var blitt fraktet med spesialtransport fra Sverige, noe som var et populært skue for de mange som stilte seg opp nattestid for å se. Høye kraner, tunge løft og et møysommelig arbeid ble gjennomført fra høsten 2021 til våren 2022. Til tross for noen måneders forsinkelse på grunn av koronapandemien, var alle de 34 turbinene på plass og i drift i løpet av høsten 2022.

Odal Vindkraftverk ble bygd i en tid da det pågikk store diskusjoner om vindkraft i Norge. Det ble derfor lagt ned ekstra arbeid med lokal tilstedeværelse, involvering og kommunikasjon. Noe som har bidratt til at vindkraftverket i dag har en god lokal aksept. 
Vindkraftverket i Nord-Odal forventes å produsere 530 GWh årlig. Til sammenligning produserer kraftverket på Rånåsfoss 570 GWh i året, et betydelig tilskudd til strømproduksjonen både i vår portefølje og på Østlandet.

Med det i mente; i framtida skal vi utvikle mer vindkraft, både i form av småskala produksjon i tilknytning til industriområder, men også større prosjekter i overenskomst med lokalbefolkning.

Noen glimt fra byggingen av Odal Vindkraftverk.

Akershus blir en del av Viken

Akershus fylkeskommune ble i 2020 slått sammen med Østfold og Buskerud fylker til Viken fylkeskommune. Hele eierskapet til Akershus Energi ble overført til den nye fylkeskommunen, og vi fortsatte det langsiktige samarbeidet under ny paraply. 

Vårt navn, som jo var nært knyttet til Akershus, ble ved sammenslåingen tatt opp til vurdering, men det ble bestemt å fortsatt beholde navnet Akershus Energi. I ettertid var dette en klok beslutning, da historien reverseres og Akershus fylkeskommune skal gjenoppstå fra 2024. Den “nye” fylkeskommunen overtar igjen eierskapet til Akershus Energi.

I slutten av august 2022 feiret vi vårt hundreårsjubileum sammen med samarbeidspartnere, vertskommuner, eier, styret og bransjefolk. Samme uke var det fest for alle ansatte. Og stedet for jubileet var selvfølgelig Rånåsfoss - i hagen til direktørboligen.

Digitalisering, pandemi og krig i Europa

De siste årene av vår hundreårshistorie kan ikke fortelles uten å nevne både pandemi, digitalisering og krig i Europa. 

Som for resten av samfunnet var det et sjokk for oss da Norge stengte ned 12. mars 2020. Alle våre ansatte, som ikke jobbet direkte med drift av anlegg, ble sendt hjem. Lite visste man da at det skulle gå over to år før ting var tilbake til normalen. 

Krisestab ble raskt etablert, og tiltak ble gjennomført. Heldigvis var Akershus Energi allerede godt i gang med å benytte digitale løsninger i det daglige arbeidet, og raskt kunne alle som hadde mulighet til det jobbe hjemmefra. Samarbeid og informasjon på tvers ble viktigere enn noen gang, og hverdagen fungerte på sett og vis ganske normalt. Driftsavdelingene kjørte et strengt regime for å unngå at mange ble syke samtidig, og de klarte å holde alle anleggene våre i tilnærmet normal drift gjennom hele pandemien.
Hele situasjonen viste hvor viktig vårt kontinuerlige arbeid med sikkerhet og beredskap er, og ikke minst at det er viktig å satse på gode og sikre digitale løsninger. 

Når det gjaldt digitale løsninger var dette bare en forsmak på det som skulle komme. I 2022 har en rekke digitaliseringsprosjekter blitt igangsatt, og flere er på gang. Vi har styrket IT-kompetansen på en rekke områder, og ruster oss for framtida på alle fronter.

Pandemien førte naturlig nok til at alle våre anlegg ble stengt for besøkende. Det ble dermed stans i tilbudet vi hadde til 10. klassingene i Akershus fylke om å besøke Energiforum og kraftverket på Rånåsfoss. Sikkerhetssituasjonen rundt pandemien ble avløst av en ny situasjon da krigen mellom Russland og Ukraina var et faktum, og anleggene våre måtte dermed fortsatt holdes stengt for besøkende. Energiforum har nå gått inn i historien, som et vellykket og populært opplegg som vi holdt gående i over 30 år, og framover vil vi finne andre løsninger for å dele vår kunnskap om fornybar energi med de oppvoksende slekter.

Bilde fra et av de mange teamsmøtene som ble gjennomført under pandemien. Til tider den eneste måten man kunne treffe kollegaer.

Vi rigger oss for framtida

Ny strategi har ført til ny satsing på flere områder, og Akershus Energi har hatt en tydelig vekst og økning av antall ansatte i løpet av 2022. Og veksten ser ut til å fortsette videre.

I jubileumsåret flyttet vi fra Rånåsfoss og inn i det moderne EKKO-bygget sentralt i Lillestrøm, hvor vi selv leverer en rekke av energiløsningene som bidrar til at bygget er sertifisert BREAAM-Nor Excellent.

Vi graviterer stadig mer mot andre teknologi- og fornybarmiljøer og merker tydelig en bevegelse. Fornybare energiløsninger blir stadig mer etterspurt. Og ikke minst, foretrukket. Alt i takt med at samfunnet realiserer klimakutt og orienterer seg bort fra hydrokarboner.

Ny fornybar og grønn infrastruktur er historisk sett et ferskt virksomhetsområde. Mye mulig er det likevel dette som vil prege framtida vår, ettersom forretningsmodellen spesifikt omhandler å knytte sammen kompetanse og infrastruktur og skape helhetlige energiløsninger. Men foreløpig er mye på et tidlig stadium, og framtida vil vise hvilke frukter vi kan høste av nye satsinger. En forståelse av sammenhengen mellom energispørsmålet og en rekke andre samfunnsstrukturer er i ferd med å etablere seg. Flere tenker som oss og vil utnytte hver eneste ressurs til det fulle.

Som en konsekvens av det tar vi sikte på å etablere et bygg i Lillestrøm, med det foreløpige navnet Energihuset Lillestrøm. En sentral tomt er kjøpt, og prosjektet skal realiseres i samarbeid med OBOS Eiendom. Her er planen at vi skal få vårt hovedsete fra 2026, og tanken er å bli samlokaliserte med andre selskaper som jobber med nye, fornybare energiløsninger, eller som på annet vis vil bidra til det grønne skiftet.

Med andre ord, vi ønsker at bygget blir mer enn et bygg. Det skal bli en arena for innovasjon, kunnskapsdeling og samarbeid, med både eksterne og interne miljøer. Erfaringene med strategiske samarbeid har gitt mersmak! Og det skal vi fortsette med i Energihuset Lillestrøm.

Sentralt like ved Lillestrøm stasjon samlokaliserte Akershus Energi flere av sine avdelinger og forretningsområder i EKKO-bygget i 2022.

Med stolthet går vi inn i neste hundreår

På Rånåsfoss står det en visjonær hundreåring, like rak i ryggen som da den ble bygget. I den gamle maskinsalen summer ikke generatorene lenger, men utover det er lite endret. Ja, faktisk er den gamle maskinsalen de siste årene satt tilbake til slik den opprinnelig så ut, og skinner nå i sin fordums glans. Det gamle kraftverket er et synlig bevis på vår yrkesstolthet, vår langsiktighet og at vi er opptatt av å ta vare på våre verdier også for ettertiden.

Kraftkatedralen står der og viser oss hvor vi kommer fra, samtidig som den er et springbrett for nye satsinger i det neste hundreåret.

Maskinsalen i det opprinnelige, og hundre år gamle kraftverket på Rånåsfoss, skinner i sin fordums prakt etter en real oppussing.

Vi ser hele tiden framover

(Etterord ved Eskil Lunde Jensen, konsernsjef)

Det å bli hundre år er et naturlig tidspunkt for refleksjon. Og om vi ser oss tilbake i historien er det lett å få øye på hva som har gjort at selskapet har blitt en suksess. En rekke flinke folk, gode beslutninger og modige valg gjør at vi i dag sitter igjen med et bredt sammensatt selskap som gir verdiskaping for eierne – år etter år etter år.

Hva framtiden vil bringe? I skrivende stund spør Europa seg det samme. Energispørsmålet er ikke blitt mindre aktuelt nå enn for 100 år siden. En ting vet vi, og det er at verden trenger mer fornybar energi. Det er essensielt for at vi skal nå klimamålene verdenssamfunnet har blitt enige om.

Oppi det hele er vi tiltrodd en viktig rolle. Vi forvalter fellesskapets ressurser, og er stolte over å få lov til det. Vi ser at det betyr så mye, og som selskap er det energigivende i seg selv å være i en framskutt posisjon i vår tids mest spennende utviklingsfelt.

Vi skal bygge videre på det gode arbeidet som er gjort igjennom 100 år, og vi skal utvikle mer fornybar energi og smarte energiløsninger. Ja, vi har faktisk tallfestet det; vi skal tilføre og bidra til å realisere en årlig produksjon av 1 TWh ny, fornybar energi i vårt område. Det gjør vi gjennom alle våre virksomhetsområder, med god finansiell styring, fokus på bærekraft og i samarbeid med de beste aktørene innen sine felt.

Vi har en sterk tro på at vi skal få det til. Vi er inspirert av framtida!

Eskil Lunde Jensen, konsernsjef i Akershus Energi fra 2019.

P.S.

Akershus Energis 100-årskavalkade har med dette funnet sin naturlige ende. Arbeidet hviler i stor grad på Akershus Energis egne arkiver. I dette inngår 75-årsjubileumsboka «En fortelling om fossen og samfunnet» (ISBN: 8299425204) av historiker Bjørn Bjørnsen. Hans nitide arbeid har belyst viktige historiske hendelser og satt Akershus Energis rolle som samfunnsbygger inn i en historisk kontekst.

Arkivmateriale og publikasjoner fra Akershus Energis kommunikasjonsavdeling har også vært uvurderlig for 100-årskavalkaden, og noe av tanken med de historiske artiklene har vært å digitalisere en del av det analoge materialet og gode informasjonsarbeidet som har vært gjort, slik at det er tilgjengelig for publikum.

Videre har ulike kilder, samarbeidspartnere, fotografer og ansatte i Akershus Energi vært tilgjengelige og behjelpelige med å fremskaffe fakta, bilder og/eller illustrasjoner.

En stor takk rettes til alle bidragsytere.

Odal Vindkraftverk tilfører regionen store mengder ny, fornybar energi

Akershus Energis 100-årskavalkade, del 11:

2019 - 2022: Inspirert av framtida

Summen av hva vi er i dag, er resultatet av 100 år med energihistorie. I siste del av vår 100-årskavalkade ser vi på de seneste årene og hvordan vår rolle utvikles i takt med framtidas behov.

i
Tolga kraftverk
  • Eierandel: 25%
  • Hovedvassdrag: Glommavassdraget
  • Fallhøyde: 86 meter
  • Turbintype: 3 francisturbiner
  • Årsproduksjon: 205 GWh
  • Dekning, strømforbruk: Ca. 10.000 husstander
Odal Vindkraftverk
  • Songkjølen: 23 turbiner
  • Engerfjellet: 11 turbiner
  • Effekt: 163,2 MW
  • Årsproduksjon: 530 GWh

Les også