Akershus-Energipark-foto-AkershusEnergi

2011–2018: Tid for omstilling

Akershus Energis 100-årskavalkade, del 10:

2011–2018: Tid for omstilling

Gjennom første del av 2010-tallet skalerte vi opp energiløsningene vi hadde høstet erfaringer fra. Med fjernvarme som spydspiss, tok vi i bruk en hel rekke energikilder. Det ble et frampek på hvor vi går i dag.

I 2011 var den ferdig; Som et Lillestrøms svar på Londons Battersea Power Station stod Akershus EnergiPark som et monument over nye, lovende energiløsninger for en verden med behov for omstilling. Ja, den bar bud om bedre tider.

I motsetning til verdensmetropolens ikoniske kullkraftstasjon, som for øvrig har figurert som kulisse til filmer og kjente platecover, benyttet energiparken kun miljøvennlige energikilder. Opp i været ruvet to svære, symmetriske piper omkranset av driftsbygninger i funksjonell arkitektur. På riktig kalde vinterdager kan lokalbefolkningen se buldrende skyer velte ut av pipene, men det er altså for det meste vanndamp, ikke røyk, som slippes ut i lufta.

Plasseringen av Akershus EnergiPark, rett nord for Åråsen stadion, var ideell med tanke på konsesjonsområdet som var gitt. Herfra kunne man nå de tett befolkede områdene Lillestrøm, Kjeller, Skjetten og Rælingen, og forsyne samfunnet med fornybar og miljøvennlig energi.

Akershus EnergiPark om vinteren.

Akershus EnergiPark om vinteren.

Symbolsk start

Det var daværende olje- og energiminister, Terje Riis-Johansen, som fikk æren av å legge ned grunnsteinen. Den var av den spesielle sorten; bestående av en beholder inneholdende en termos som var fylt med Akershus Energis definerte klimamål, som en tidskapsel og påminnelse om vårt hovedmål, nemlig å skaffe ren, fornybar energi til samfunnet.

Valget av termos som grunnstein var heller ikke tilfeldig; ved siden av driftsbygningen skulle det nemlig stå en 18 meter høy «termos», eller akkumulatortank som det heter, som skulle bidra til å dekke forbrukssvingninger gjennom døgnet. Den var også en forutsetning for å senere kunne nyttiggjøre seg av solvarme. I seg selv er termosen et synlig symbol på innovativ fornybarteknologi, men i Akershus EnergiPark-sammenheng kun én av flere nyskapende funksjoner innen fornybar energi.

I tillegg til to store forbrenningsovner for skogsflis, fikk Akershus EnergiPark tre forbrenningskjeler for bioolje. Disse skulle benyttes som spisslast på de kaldeste dagene. Fjernvarmenettet ble ellers utstyrt med elektriske varmepumper og en forbrenningsovn som skulle nyttiggjøre deponigass. Fra før av benyttet man seg også av en varmepumpe basert på utnyttelse av varme fra renset kloakk på nedre Romerike, og i tillegg lå det klar en plan om eget solfangeranlegg i tilknytning til Akershus EnergiPark.

Og under bakken ble det gravd ned flere kilometer med rørledninger for å frakte varmen ut til folket. Det ble benyttet en framtidsrettet løsning hvor fiberoptikk ble brukt til styringen. Attpåtil var man framsynte nok til å sette av plass til å legge framtidig fiber i de samme “gatene”, noe flere aktører har satt pris på i ettertid.

Robsrud fjernvarmesentral på Lørenskog var også et stort og viktig anlegg som ble bygd i denne perioden.

Et europeisk foregangsprosjekt

Akershus EnergiPark var et av de mest moderne anleggene av sitt slag da Nils Åge Jegstad klippet snoren den 19. mai 2011. Fylkesordføreren fra 2007 til 2013, senere stortingsrepresentant for Høyre, var naturlig representant fra eieren, Akershus fylkeskommune, og hadde opp igjennom årene hatt mye med Akershus Energi å gjøre.

Flere forhold var tatt med i betraktning ved planlegging av anlegget. Det ble tatt høyde for å kunne motta besøk og vise frem fornybare energiløsninger. Her skulle det glade budskap spres! Varmesentralen ble dermed av det romslige slaget, og glassfasadene bidro til å vise fram produksjonslokalet, snarere enn å skjule det. Og støyende pumper og maskineri ble henvist til kjelleren.

Rett innenfor inngangspartiet, i det som ble kalt servicebygget, var det et eget auditorium til bruk for kunnskapsformidling til studenter og elever på videregående skoler samt ulike grupper interesserte fra inn- og utland. Og interessen var stor fra mange hold. Selve anlegget egnet seg godt til omvisninger. Her fikk man se hele produksjonslinjen i praksis; helt fra flis ble levert i den ene enden, til resultatet kom ut i den andre enden i form av varmt vann som ble distribuert i nettverket av nedgravde rørledninger.

Ambisjonene var store; energiparken var tiltenkt en rolle som senter for forretnings- og kunnskapsutvikling, og sammenfalt i tid med en rekke prosjekter Akershus Energi hadde med eksterne aktører, bl.a. gjennom CenBio, et samarbeidsprosjekt hvor målet var å utvikle en bærekraftig og kostnadseffektiv bioenerginæring. Akershus Energi hadde også et samarbeid med Høgskolen i Oslo og Akershus (i dag OsloMet) om et eget studium innen energi og miljø. Til dét var plasseringen for øvrig god; med nærhet til kompetansemiljøene på Kjeller.

Akershus EnergiPark er imponerende både i størrelse og kompleksitet. Her sees de to fliskjelene med tilhørende rensesystem for avgassene.

Tidlig ute med hydrogen

Et forskningsanlegg for hydrogenproduksjon ble bygd ved siden av energiparken. Hydrogen, med sin store energitetthet og nullutslipp, framstod som et attraktivt alternativ for transportsektoren, men det var et stykke igjen før hydrogen som energiløsning ble etterspurt.

Som med alle teknologisprang, måtte innovasjonsprosjekter settes i gang. Og eieren, Akershus fylkeskommune, var ivrige på å få fortgang i satsingen på hydrogen. Planen var at forskningsbygget i energiparken skulle få tilførsel av deponigass fra deponiet på Bøler. Metan kan, via en reformeringsprosess, omdannes til hydrogen. Dessverre viste det seg at det ble vanskelig å få tilgang til metangassen, og dermed skjedde produksjonen av hydrogen i stedet ved elektrolyse samt metangass som ble tilkjørt. For øvrig ble det utnyttet solenergi fra et solcelleanlegg på taket.

Samarbeidet med IFE, i et medeierskap i HyNor, gjorde at et moderne testsenter ble satt opp i dette nabobygget til energiparken, og inkluderte ulike teknologier for hydrogenproduksjon og testing samt en fyllestasjon for kjøretøyer. Dette var i 2011/2012, mens hydrogen ennå var en ung energiløsning, og rammebetingelsene var til tider uklare. Det skulle gå ti nye år før flere incentiver kom på plass fra politisk hold, og i dag snakkes hydrogen fram som en løsning som kan bidra til utslippsfri skipsfart og landtransport.

Det høyteknologiske testsenteret ved energiparken har uten tvil vært viktig for utviklingen av hydrogen, og vårt engasjement innen hydrogen videreføres i dag via vårt samarbeid med Viken Hydrogen (Akershus Energi, Greenstat, Nel og H2 Energy) og H2Cluster.

Med flagget til topps ble Akershus EnergiPark åpnet 19. mai 2011. I forgrunnen ser vi fire Think hydrogenbiler, hvorav den ene tilhørte Akershus Energi. Det må sies at den aldri ble noen suksess.

Solfangerne – kronen på verket

Et av de mer ambisiøse prosjektene i starten av tiåret må sies å være solfangeranlegget i Akershus EnergiPark. Det representerte ikke den største energikilden målt i effekt, men symbolverdien var tung. Et stort areal ble satt av til det som på alle måter var et foregangsprosjekt – ingen steder i landet var solfangere brukt i en slik skala.

Anlegget var planlagt ned til den minste detalj, ja, selv jordbruksvirksomheten var tatt hånd om i en avtale med en lokal gårdbruker om bruk av solfangeranlegget som beiteområde for en flokk sauer. Disse skulle også bidra til å holde vegetasjonen rundt solfangerne nede.

I 2012 var anlegget fullendt, og man kunne legge solenergi til lista over fornybare energikilder tatt i bruk i fjernvarmesentralen. Anlegget ble satt i prøvedrift november 2012, og var fullt operasjonelt fra 2013.

Sett fra luften var det et imponerende skue. 13.000 kvadratmeter solfangere, plassert på et område på 30 mål. De glinset i mørkeblått på jordet ved siden av Akershus EnergiPark. Teknologien, som er like aktuell i dag, er på sett og vis enkel; solfangeren er som en isolert kasse; med glass i front, som slipper varmen inn til en mørk metallplate med flere rekker parallelle kobberrør på baksiden. I disse sirkulerer det vann som dermed varmes opp av solvarmen. Varmtvannet samles så i den nevnte «kjempetermosen», eller strømmer direkte ut i fjernvarmenettet.

Anlegget produserer årlig rundt 4 GWh, med en årsvirkningsgrad på 45 prosent. Maks effekt er 7 MW, noe som tilsvarer 7.000 panelovner.

Solfangeranlegget i Akershus EnergiPark benyttes til beiteareal for lokale sauer om sommeren.

Til inspirasjon for FNs bærekraftmål

Akershus Energipark i sin helhet ble intet mindre enn et utstillingsvindu for sirkulære løsninger og fornybarteknologi. Delegasjoner fra fjern og nær har vært på besøk i energiparken og latt seg inspirere til å iverksette egne fornybarprosjekter.

Under FNs Rio+20-konferanse i Brasil ble Akershus EnergiPark gitt hederlig omtale, og trukket fram som eksempel på hvilke bærekraftige løsninger som må til for å nå klimamålene. Konferansen var en del av Earth Summit-serien, hvor grunnarbeidet til både tusenårsmålene og FNs bærekraftmål ble lagt.

Det første resultatet av Rio+20-konferansen ble feiret av anerkjente gjester og verdensledere, som Arnold Schwarzenegger, Gro Harlem Brundtland og Ted Turner, i form av en omfattende guide kalt Sustainia 100. Som ett av hundre eksempler på hvordan man kan skape skalerbare bærekraftløsninger var altså Akershus EnergiPark.

For oss i Akershus Energi var det et solid klapp på skulderen.

En stor handelsdelegasjon fra Georgia, anført av statsminister Nika Gilauri, besøkte energiparken i 2012. Til høyre ser vi konsernsjef Jørn Myhrer som tok imot delegasjonen.

Nye, skarpe HMS-mål

I løpet av årene 2013-15 ble HMS-arbeidet betydelig skjerpet. Mantraet «HMS alltid først!» ble født. Grunnen var enkel; industrien generelt hadde forbedring på ulykkesstatistikken, mens energibransjen måtte kunne sies å henge etter.

Et skjerpet fokus på HMS ble også synliggjort i arbeidshverdagen. Fra å rapportere om avvik, gikk man over til å kalle det rapport om uønsket hendelse – RUH, og det ble satt klare mål om hvor mange RUH hver avdeling skulle rapportere. Og fra å ha en hverdag hvor det nærmest føltes litt slemt å rapportere avvik, ble det etter hvert helt OK å melde om RUH, ja, attpåtil ble det premiert hvis avdelingen oppnådde målet for antall RUH. Ganske raskt ble dette en naturlig del av det daglige sikkerhetsarbeidet, og sikkerheten økte.

Sikker jobb-analyser var et annet viktig tiltak, og bidro til at mange arbeidsoppgaver ble adskillig tryggere enn tidligere. Antall beredskapsøvelser og vernerunder økte, og det hele ble satt i system for gjennomføring og oppfølging. HMS kom også alltid som første punkt på agendaen i bedriftens møter.

Ganske raskt økte kompetansen blant alle ansatte på dette området.

Det viktigste resultatet vi tar med oss inn i moderne tid er likevel at alle kjenner på et ektefølt engasjement for et trygt arbeidsmiljø for seg selv og sine kollegaer, og deler en nullvisjon om skader eller uhell.

Vernetøy, beredskapsøvelser, sikker jobb-analyser og RUH er velkjente begreper og en naturlig del av hverdagen for mange i Akershus Energi.

Forløperen til «HMS-løftet»

HMS-arbeidet er per definisjon nødt til å være «always on». Det finnes ikke rom for å hvile på laurbærene. Og var det noe organisasjonen lærte av HMS-arbeidet i midten av tiåret, var det nettopp at en konstant årvåkenhet og videreutvikling ga direkte effekt på statistikken.

Da ble oppskriften enkel; å skjerpe fokuset enda litt til.

I moderne tid er satsingen synliggjort i HMS-løftet, et tiltak i regi av Energi Norge, som har som formål å løfte HMS-arbeidet helt inn i de indre gemakker – fornybarbransjens styrerom og konsernledelse.

I praksis avlegges et «HMS-løfte» av øverste leder, som forplikter seg til å jobbe aktivt for å bedre HMS-kulturen. Ved å gå foran som et godt eksempel kan ledelsen på denne måten la kulturen sildre igjennom organisasjonen, fordi det konstant står på agendaen.

I dag gjennomsyrer HMS-arbeidet hele Akershus Energi, og gjør seg gjeldende på alle våre virksomhetsområder. Har en av våre ansatte ikke synlighetstøy og skal inn på et av våre anlegg? Glem det! Da er det bare å få på bekledning og hjelm.

Om det har virket? Objektivt sett har ledelsen, driftsavdelingene og øvrig ansatte utviklet en ryggmargsrefleks som gjør at alt ved virksomheten sees i et HMS-perspektiv. Og tendensen er klar, uønskede hendelser blir det stadig færre av. Sikkerheten har økt.

Storehøyder, tunge maskiner, vann og varme gjør at sikkerheten for de ansatte alltid må komme først. Her under en øvelse med brann- og redningsmannskap.

Historie og framtid møtes på Rånåsfoss

Etter nærmere hundre år begynte det å tære på flere av hovedkomponentene i den gamle kraftstasjonen. De seks doble francisturbinene med tilhørende generatorer fra 1920-tallet, hadde gjort sitt, og det ble vanskelig å skaffe deler og reparere. Frykten for havari gjorde det nødvendig å se på en total oppgradering. Flere mulige løsninger ble vurdert og modeller ble testet. Nye beregninger ble gjort, og prognoser for vannføring sett i forhold til klimaendringer ble også viktig i vurderingen.

Et nytt kraftverk, Rånåsfoss III, ble vedtatt bygget som erstatning for det gamle, men vern og bevaring var viktig. Vannveiene skulle gjenbrukes, bygningsmassen skulle bestå, og det nye anlegget skulle ikke stjele glansen fra Thorvald Astrups «kraftkatedral».

Et sobert glassbygg ble bygget inntil den gamle kraftstasjonen, og skulle huse den nye maskinsalen. For å minimere produksjonstap i byggeperioden ble det bestemt å bygge om én og én maskin. Anleggsperioden strakte seg derfor over flere år, fra 2010 til 2016, og det var til enhver tid minst to maskiner i drift.

En stor anleggsorganisasjon kom på plass. Ingeniører, innleide konsulenter og eksperter fra inn- og utland var en stor del av hverdagen på kraftverket i byggeperioden. Omfattende og tunge arbeidsoperasjoner ble planlagt og gjennomført, og våre egne folk hadde en lang periode med krevende, men også spennende, arbeidsdager. Sikkerheten sto i høysetet, og ved slutten av prosjektet kunne man konstatere at arbeidet var gjennomført uten alvorlige skader – hverken på personer eller anlegg.

Skissen viser den opprinnelige kraftstasjonen på Rånåsfoss fra 1922, med den nye maskinsalen som bel bygd i 2010 tegnet inn med grønt.

Rånåsfoss III ble åpnet med brask og bram i den nye maskinsalen 21. oktober 2016. Med gjester, egne ansatte og representanter for leverandørene i prosjektet, kunne fylkesvaraordfører Lars Salvesen trykke på knappen og snurre i gang de seks splitter nye propellerturbinene.

De nye turbinene benyttet den samme vannveien, og inntakslukene var de samme som før, men bortsett fra det var absolutt alt teknisk utstyr og maskineri fjernet og bygd opp på nytt. Når man ser anlegget slik det framstår i dag, er det nesten ikke til å forstå omfanget av det arbeidet som er gjort. Selvfølgelig fordi det meste jo er under vannflaten.

De nye turbinene ble plassert på samme sted som de gamle, med vertikale akslinger og generatorene plassert på toppen. Det ble bestemt å benytte propellerturbiner, som nærmeste ser ut som skipspropeller. Forbedret teknologi og bedre utnyttelse av vannet gjorde at årsproduksjonen kunne øke fra 220 til 280 GWh. Økningen alene bidro til å forsyne 3.750 husholdninger med strøm, og Rånåsfoss III alene kunne dermed forsyne 17.500 gjennomsnittlige husstander med strøm.

Med nytt og gammelt i skjønn forening var et kapittel lukket, og et nytt åpnet på Rånåsfoss. Den gamle maskinsalen, med tilhørende mekanikk, installasjoner og interiør ble bevart for ettertiden, som minne over vår tidlige energihistorie og der Akershus Energi startet i sin tid.

Bildegalleriet viser hvordan de gamle maskinene ble erstattet av nye i perioden fra 2010 til 2016.

Vekst og diversifisering innen eiendom

Med et perspektiv om å utvikle større næringsbygg i retning av bedre energiløsninger og fornybar teknologi, gikk Akershus Energi i 2014 inn i et strategisk partnerskap med Bulk Infrastructure.

Den første eiendommen vi kjøpte oss inn i med 50 prosent var et av Norges største datasentre, OS-IX i Oslo. Datasentre har som kjent store kjølebehov, og vi brakte med oss kompetanse for å se på muligheten til å utvikle gode energiløsninger for bygget. Serverrackene var lange og datamengden enorm, og det satte naturligvis krav til energiløsningene. Samtidig genererer datasentre mye overskuddsenergi i form av varme, noe som kan utnyttes i fjernvarmeanlegg.

Senere, i 2017, kjøpte vi oss inn i den store terminalen på Berger, som i dag huser DHL. Også her var kjøle- og energibehovet stort; mye av laksen som daglig transporteres ut av landet er innom nettopp denne terminalen.

Rollen som eiendomsbesitter bidro i disse årene også til diversifisering av den finansielle porteføljen, noe som ble viktig i en tid med lavere kraftpriser og noe svakere resultater. Da vår forretningsstrategi ble spisset i 2020, ble andelene vi hadde i begge bygg solgt til Bulk. Samtidig inngikk vi en avtale om videre samarbeid om infrastruktur og fornybare energiløsninger. Slik kunne begge parter konsentrere seg om egen kjernevirksomhet.

I en periode eide vi 50 prosent av det store datasenteret OS-IX i Oslo.

Jørn Myhrer – en bauta i Akershus Energis historie

I 2019 takket Jørn Myhrer av. Med imponerende 35 år i selskapet, hvorav 23 år som konsernsjef, valgte han å pensjonere seg i en alder av 62 år.

Få år senere, den 15. september 2021, døde Jørn Myhrer. Pensjonisttilværelsen ble så altfor kort. For selskapet var tapet stort. Jørn huskes som en jordnær og klok leder, som viste stor omsorg for sine medarbeidere. Mange av dagens ansatte har gode og levende minner fra hans tid som leder.

Når historien om Akershus Energi skrives, blir det åpenbart hvilken påvirkning han har hatt. Gjennom hans tid som konsernsjef gjennomgikk selskapet store omveltninger, og gikk fra å være et produksjonsselskap for kraft, til å bli et moderne, bredspektret energiselskap.

Jørn var en nestor i kraftbransjen, hans stemme ble lyttet til. Han bidro sterkt til det gode samarbeidet i Opplandskraft samt med andre kraftselskap. Med sin lange fartstid var han også noe av en kontinuitetsbærer i selskapet, og hans bortgang markerte således at selskapet gikk inn i en ny tid.

Jørn overlot et selskap godt rigget for framtida.

Jørn Myhrer engasjerte som alltid, da han i hyggelig lag takket for seg etter 35 år i Akershus Energi. Her sammen med tidligere styreledere Per-Olav Lauvstad og Tron Erik Hovind samt administrerende direktør Oddmund Kroken i Østfold Energi.

P.S.

I neste og siste kapittel av Akershus Energis 100-årskavalkade kan du lese om vår nyeste historie. Valgene som ble tatt fra midten av 2010-tallet ble begrunnet i verdens behov for omstilling, og ble retningsgivende for hvor vi skulle. Stikkordene? Ny strategi og nye fornybare energiløsninger!

Fylkesvaraordfører Lars Salvesen trykket på strømbryteren da Rånåsfoss III ble åpnet i 2016.

2011–2017: Tid for omstilling

Gjennom første del av 2010-tallet skalerte vi opp energiløsningene vi hadde høstet erfaringer fra. Med fjernvarme som spydspiss, tok vi i bruk en hel rekke energikilder. Det ble et frampek på hvor vi går i dag.

Les også