2001–2010 – Energiselskapet bredder virksomheten

Akershus Energis 100-årskavalkade, del 9:

2001–2010 – Energiselskapet bredder virksomheten

Gjennom det første tiåret i et nytt årtusen ble energiløsningene til Akershus Energi vevd stadig tettere inn i samfunnet. Å bli et bredt sammensatt energiselskap var et strategisk valg, men kom ikke uten voksesmerter.

En ny identitet

Med salg av Østnett og Østkraft, var nettet og omsetning mot sluttbruker borte fra Akershus Energi. Selskapet stod igjen som nettopp det navnet tilsier, en ren energiprodusent.

For fylkeskommunen ble det sett på som en forretningsmessig klok beslutning; salget frigjorde kapital til høyst nødvendige oppgaver, slik som bygging av Ahus. Tendensen var uansett klar, nettselskapene og kraftprodusentene skilte vei. Så hvilken rolle skulle energiselskapet Akershus Energi ha?

Svaret lå «rett utenfor stuedøra». Det handlet om mer av det samme; fornybar energi og nye løsninger tettere vevd inn i samfunnet. I løpet av det tidlige 2000-tallet, ble Akershus Energi en betydelig aktør også innen fjernvarme og energiløsninger for bygg.

Og hva med ENØK?

Fra 1. januar 2002 forsvant tilskuddet ESA (ENØK-senteret Akershus) fikk over nettariffen. Den lovpålagte ENØK-avgiften (0,3 øre per kWh) ble opprettholdt, men skulle fra nå av gå til det nyopprettede statlige foretaket Enova, som skulle videreføre ENØK-arbeidet.

For Akershus Energi betydde dette kort fortalt at man fikk færre midler til formidlingsarbeidet som hadde påhvilt selskapet, og fondet som fordelte midler til ENØK var tømt.

ENØK-arbeidet skulle nå foregå i andre former, og på landsbasis. I dag er dette arbeidet ennå mer spisset, og Enova har videreført tilskuddsbaserte ordninger med økonomiske incentiver for energibesparende tiltak for både bedrifter og privathusholdninger.

ESA fortsatte riktignok virksomheten sin, men kun med tilskudd fra Akershus Energi. Bare ett år etter var bildet likevel tydelig, det var ikke økonomisk forsvarlig å drive videre, og i november 2003 ble det vedtatt at ESA skulle legges ned.

Men arven etter ESA ble videreført. Energiforum, den påkostede og rikholdig læringsarenaen, lå jo fortsatt der i den ærverdige kraftverksbygningen på Rånåsfoss. Senteret hadde fortsatt en viktig rolle i kunnskapsformidling til skolene i regionen, men oppgaven med å lose elevene gjennom senteret var ikke større enn at én person i informasjonsavdelingen kunne holde i det, og dermed forsvant de aller fleste stillingene i ENØK-senteret og informasjonsavdelingen.

Fjernvarmen kommer

Akershus Energi hadde erfaringer med fjernvarme allerede fra 1986, bl.a. gjennom pionerarbeidet som ble gjort ved Klemetsrud-anlegget i Oslo. Man hadde også høstet erfaringer med å hente ut overskuddsenergi fra gass fra det gamle deponiet på Brånåsen.

Fjernvarme var dessuten i vinden som energiløsning, og med sin langvarige rolle som energiprodusent i det tett befolkede Østlandsområdet, lå alt til rette for at Akershus Energi skulle lykkes med dette.

En annen «energikilde» man fattet interesse for var kloakk. Den inneholder som kjent store mengder varme som bare går til spille. Det ville selskapet Nedre Romerike Fjernvarme AS endre på. Med en kommunal utbyggingsvilje, kombinert med Akershus Energis kompetanse på området, ble eierskapet fordelt med 51 % til det interkommunale renseanlegget RA-2 og 49 % til Akershus Energi.

I løpet av 2002 ble det meste av infrastruktur lagt, installasjonene kom på plass, og nærmiljøet i Lillestrøm fikk koblet seg på fjernvarmenettet. Med det var en ny ressurs utnyttet, og Akershus Energi fikk lagt til nok et virksomhetsområde i porteføljen.

Allerede i 1986 var vi delaktige i fjernvarme. Her ser vi rørgatene til fjernvarmenettet som strakk seg ut fra Klemetsrudanlegget og sydover mot Kolbotn. Her blir varmen produsert som overskuddsenergi fra søppelforbrenningen.

Utbyggingen av Øvre Otta

Et prosjekt som hadde ligget på tegnebrettet i mange år, men som av ulike miljøhensyn og utredninger var satt på hold, var utbyggingen av Øvre Otta.

Vassdraget lå i naturskjønne omgivelser, og etter at staten halverte planene for kraftproduksjonen, ble grønt lys gitt. De to kraftverkene Framruste og Øyberget hadde byggestart i 2002, sto ferdig i 2005 og leverer en årsproduksjon på 525 GWh.

Akershus Energi eier 20 % av begge kraftverk gjennom sitt eierskap i Lågen og Øvre Glomma Kraftproduksjon AS.

Øvre Otta kraftverk Akershus Energi

Det vakre Rauddalsvatnet, omgitt av noe av det flotteste Norge har å by på av natur. Her magasineres vannet som brukes i Framruste kraftverk, og reguleringshøyden er 30 meter. Konseskjonen ble gitt under forutsetninger av så små naturinngrep som mulig. Foto: Morten Kielland.

Mer vannkraft fra Skien- og Haldenvassdragene

Men det var liten grunn til å stoppe der. Med sin lange erfaring innen elvekraft var dette blitt en spisskompetanse for selskapet, og med en industriell tilnærming til eierskap, drift og produksjon, var Akershus Energi en åpenbar kandidat til å kjøpe opp kraftverk som lå på kommunale hender, eller var eid av selskaper med annen kjernevirksomhet – også i andre deler av landet.

Og som sagt, så gjort.

– Vi har både kompetanse og kapasitet til å drive langt flere kraftverk enn vi gjør i dag. Derfor har vi nå gått ut med tilbud til flere om å overta driften, uttalte daværende konsernsjef Jørn Myhrer i september 2002.

Allerede året etter overtar Akershus Energi de to kraftverkene Skotfoss og Klosterfoss i Skiensvassdraget, med en samlet årsproduksjon på rundt 223 GWh.

Akershus Energi overtar også kraftverkene ved Tistedalsfoss og Skonningsfoss i Haldenvassdraget, og porteføljen av kraftverk er dermed komplett. Kun ett nytt kraftverk, vår seneste utbygging i Tolga, har kommet til etter dette.

Selskapsstrukturen innen vannkraft var med det også satt, med Akershus Energi Vannkraft AS som datterselskap, som igjen eide Glomma Kraftproduksjon AS, Halden Kraftproduksjon AS, Øvre Hallingdal Kraftproduksjon AS og Lågen og Øvre Glomma Kraftproduksjon AS.

Strukturen gjorde det enklere å dele eierskap og inngå samarbeid med andre aktører, og er en modell som er videreført selv på andre virksomhetsområder enn vannkraft.

Skotfoss kraftverk er et av våre to kraftverk i Skiensvassdraget. De var tidligere eid av Norske Skog, og kom på våre hender i 2003. Samtidig overtok vi et ansvar i å bevare fiskebestanden i vassdraget, og sørge for vandringsveier og minstevassføring.

Tistedalsfoss kraftstasjon er som du ser også godt over 100 år. Den klassiske teglsteinsbygningen vitner om tidlig industrihistorie i Haldenvassdraget. Også dette kjøpte vi fra Norske Skog i 2002. Bygningen består, men dagens kraftverk er bygget inn i fjellet.

Akershus Energi overtar Nedre Romerike Fjernvarme

Tidlig på 2000-tallet var nyhetsbildet tidvis preget av den såkalte vannverkssakenSentralt i saken sto vannverkssjefen Ivar T. Henriksen og saken dreide seg rundt Nedre Romerike Vannverk og sentralrenseanlegget RA-2. Henriksen satt samtidig som daglig leder i Nedre Romerike Fjernvarme som var eid av RA-2 (51%) og Akershus Energi (49%).

Da forholdene rundt Henriksen ble avdekket ble han gjennom en ekstraordinær generalforsamling fjernet som daglig leder for Nedre Romerike Fjernvarme (NRF). Samtidig ble Eskil Lunde Jensen, daværende økonomidirektør i Akershus Energi, i dag konsernsjef i Akershus Energi utnevnt til ny styreleder. Den nye ledelsen ønsket naturlig nok å forsikre seg om at selskapet Nedre Romerike Fjernvarme AS ikke var innblandet i vannverkssaken. Det forelå ingen mistanker om at noe ulovlig hadde funnet sted, men eierne initierte uansett en ekstern granskning som ble utført av den nyutnevnte styrelederen Lunde Jensen i samarbeid med advokat. Granskningen undersøkte alt av virksomhet, økonomiske disposisjoner og avtaler, og avdekket ingen uregelmessigheter. Man fant ingen spor av vannverkssjefen sine korrupsjonsaktiviteter, og der var ingen tilknytning annet enn at RA-2 eide selskapet sammen med Akershus Energi.

Som en naturlig følge av denne saken oppsto et behov fra eierne om å fokusere mer på egen kjernevirksomhet. Fjernvarme er riktignok en beslektet form for infrastruktur, men har ellers lite med vann og avløp å gjøre annet enn at man henter spillvarme fra avløpsnettet. Et salg av RA-2s aksjepost i selskapet ble aktuelt.

En heleid del av energiporteføljen

Til å overta aksjeposten i Nedre Romerike Fjernvarme var det ingen andre aktuelle kandidater enn Akershus Energi. I desember 2006 kom partene til enighet om at Akershus Energi skulle kjøpe ut RA-2s aksjer for 30 millioner, og dermed bli eneeier i selskapet. 

At Akershus Energi så store muligheter innen fjernvarme var ingen hemmelighet. Og Lillestrøm var midt i smørøyet for en ønsket videre satsing. Styreleder Lunde Jensen fikk jobben med å innlemme NRF som en heleid del av energiporteføljen. Alle fjernvarmesentralene ble etter hvert strukturert inn som et eget virksomhetsområde og senere som et eget datterselskap. I dag kjenner vi dette selskapet som Akershus Energi Varme AS som eies av Akershus Energi og Infranode. 

Brogata varmesentral er fremdeles en viktig del av fjernvarmenettet vårt, og inngår sammen med Akershus EnergiPark som en del av vårt konsesjonsområde for Lillestrøm og omegn.

Fjernvarmevirksomheten slik den så ut mot slutten av 2000-tallet. Senere har virksomheten blitt konsentrert rundt de mest befolkede områdene på Nedre Romerike.

Og mer fjernvarme skal det bli

I løpet av 2007 foregikk det samtaler med Årnes Fjernvarme AS, som så seg om etter en partner, eventuelt kanskje en kjøper. Etter oppkjøpet av samtlige andeler i Nedre Romerike Fjernvarme AS, var Akershus Energi en betydelig aktør, og en naturlig partner. Selskapet kjøpes av Bio Varme Akershus, senere Akershus Energi Varme.

Sentralt i arbeidet med fjernvarme var daværende styreleder i Akershus Energi, Per-Olav Lauvstad. Via datterselskapene Bio Varme Akershus og Akershus Energi Varme, ble fjernvarmevirksomheten betydelig utvidet, og omfatter i dag flere anlegg, med nevnte Årnes. I 2008 startet også arbeidet opp med anlegg på Eidsvoll, som ble ferdigstilt sommeren 2009. Det er ikke en del av fjernvarmenettet vårt i dag, ettersom vi valgte å fokusere innsatsen rundt de tettest befolkede områdene på Nedre Romerike.

Senere har anlegg på Sørumsand, Lørenskog og Skedsmokorset kommet til, men det hele startet altså i Lillestrøm.

Årnes januar 2010

Et godt bilde på sirkulære løsninger; her er matsikkerhet og fornybar energiproduksjon samlokalisert. Innsatsfaktoren her er treflis, som er et fornybart produkt, ettersom vi har netto tilvekst av skog i Norge. Fjernvarmeanlegget på Årnes ble opprettet i 2003 av Årnes Kornsilo & Mølle A/L, og overtatt av Bio Varme Akershus i 2007, senere Akershus Energi Varme.

Energi i form av varme ut til hele byen! Her ser vi rør som legges i bakken i Storgata. I gågatedelen av Storgata ligger rørene grunnere, slik at gatelegemet holdes isfritt på vinteren, til glede for alle uten brodder vinterstid.

Eidsvoll var et av de første stedene i Akershus som fikk fjernvarme. En høytidelig åpning, hvor fylkesordfører Nils Aage Jegstad klippet snoren, viser viktigheten av moderne energiløsninger for storsamfunnet. Selv skolen fant læring i prosjektet og gjenskapte Eidsvoll-anlegget i miniatyr.

En genial løsning

Det var gode grunner til å velge fjernvarme. Fjernvarmesentralene, enten de baserte seg på gjenvinning av varme fra kloakk, avfallsforbrenning eller brenning av skogsflis, var miljøvennlige løsninger som tok i bruk energi som ellers ville gått til spille. Deretter kunne det forsyne bygg, skoler og boligblokker med både oppvarming og varmt tappevann.

Det bidro også til å skaffe oppmerksomhet rundt energiløsningen, som i dag står helt sentralt når store utbyggingsprosjekt skal igjennom kommunale organ i regionen.

Kronen på verket begynte å reise seg ved Åråsen, nord for Lillestrøm, i juni 2009. Akershus EnergiPark, den storslåtte, multi-teknologiske energisentralen med ulike energiformer, på sin tid en av Europas mest moderne av sitt slag, og omtalt av FNs klimapanel som et framtidsrettet energianlegg, sto ferdig i 2011.

Akershus EnergiPark kan du lese mer om del 10 av 100-årskavalkade som kommer i november.

Oppkjøpsspøkelset truer

Så hvordan kom vi oss helskinnet inn i den moderne energihverdagen? Da må vi se litt tilbake i tid:

Akershus Energi eies i dag fortsatt 100 % av Viken fylkeskommune, nå i prosess med tilbakeføring av eierskapet til Akershus fylkeskommune etter den vedtatte oppdelingen.

At det er slik, kan fylkeskommunen prise seg lykkelig for i dag, ettersom det lønnsomme selskapet sørger for at midler blir tilført fylkeskommunebudsjettet jevnt og trutt, og sørger for at verdiskapingen kommer samfunnet til gode.

For spørsmålet om salg eller fusjon av selskapet har med jevne mellomrom blitt reist. Senest i 2007, hvor det borgerlige flertallet avgjorde å beholde selskapet, til tross for vedtak om å tappe selskapet for 1,5 milliarder kroner. Før det, i 2005, med rødt flertall i både Akershus, Østfold og Oslo, ble det lagt planer om å slå sammen kraftselskapene til en gigant. Tanken var at det skulle sikre norsk eierskap for alltid. Heller ikke dette ble noe av.

Ulike politiske konstellasjoner har kommet og gått, men eierskapet har alltid ligget stabilt.

Stabilitet har tjent oss godt

For Akershus Energi har et stabil eierskap gjort at man har stått godt rustet til å drive industrielt. Selskapet har fått rom til å drive utvikling og foreta kloke investeringer, uten et ensidig fokus på å levere overskudd fra kraftproduksjonen.

Selskapet som en gang var en økonomisk belastning for fylkeskommunen har blitt en betydelig bidragsyter, takket være gode rammevilkår gjennom 100 år.

Og kanskje kan man si at trygge rammer har gitt rom til å utforske og prøve? Det var ikke gitt at man skulle begynne med fjernvarme, og i senere tid, sol, vind og hydrogen.

Men det ga oss en bestemt retning, og det har formet oss som selskap. I dag er vi i front for å utvikle fremtidens energiløsninger.

I neste og siste del av Akershus Energis 100-årskavalkade konkluderes 100 års historie. Tiåret 2010–2020 og frem mot årets jubileum er innholdsrikt, og ga oss flere ben å stå på i form av nye energiformer. Kort fortalt; vi får en stadig viktigere samfunnsrolle og blir essensielle for å nå klimamål.

Created with Sketch. i
Øvre Otta-utbyggingen​
  • Kraftverk: Framruste og Øyberget
  • Årsproduksjon: 525 GWh
  • Eiere: Opplandskraft DA (hvor Akershus Energis eierandel gir 20% eierskap i begge kraftverk) og Tafjord Kraft AS
Haldenvassdraget
  • Kraftverk: Skonningsfoss og Tistedalsfoss
  • Årsproduksjon: 105 GWh
  • Kjøpt: Akershus Energi kjøpte begge kraftverk av Norske Skog i 2002
Skiensvassdraget
  • Kraftverk: Skotfoss og Klosterfoss
  • Årsproduksjon: 223 GWh
  • Kjøpt: Akershus Energi kjøpte begge kraftverk av Norske Skog i 2003

Del artikkel

Share on facebook
Share on linkedin
Det var en stor dag da grunnsteinen til Akershus EnergiPark ble satt ned av Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen 26. juni 2009, og det avrundet et tiår med økt satsing på fjernvarme og veien mot en bredere energiprodusent. Til høyre ser vi fylkesordfører Jegstad.

Akershus Energis 100-årskavalkade, del 9:

2001–2010 – Energiselskapet bredder virksomheten

Gjennom det første tiåret i et nytt årtusen ble energiløsningene til Akershus Energi vevd stadig tettere inn i samfunnet. Å bli et bredt sammensatt energiselskap var et strategisk valg, men kom ikke uten voksesmerter.

Created with Sketch. i
Øvre Otta-utbyggingen
  • Kraftverk: Framruste og Øyberget
  • Årsproduksjon: 525 GWh
  • Eiere: Opplandskraft DA (hvor Akershus Energis eierandel gir 20% eierskap i begge kraftverk) og Tafjord Kraft AS
Created with Sketch. i
Skiensvassdraget
  • Kraftverk: Skotfoss og Klosterfoss
  • Årsproduksjon: 223 GWh
  • Kjøpt: Akershus Energi kjøpte begge kraftverk av Norske Skog i 2003
Haldenvassdraget
  • Kraftverk: Skonningsfoss og Tistedalsfoss
  • Årsproduksjon: 105 GWh
  • Kjøpt: Akershus Energi kjøpte begge kraftverk av Norske Skog i 2002

Del artikkel

Share on facebook
Share on linkedin

Del artikkel

Share on facebook
Share on linkedin

Les også