lov

1991–2000 – Det omskiftelige 90-tallet​

Akershus Energis 100-årskavalkade, del 8:

1991–2000 – Det omskiftelige 90-tallet

Fra midten av 90-tallet og godt inn i det nye årtusenet, gjennomgikk Akershus Energi større endringer på organisatorisk plan enn de foregående 75. Et nytt energimarked og den nye energiloven gjorde at vi gikk fra å være en ren forvalter til å bli en moderne, markedsorientert bedrift.

Store endringer i sikte

Den 1. januar 1991 trådte en lov i kraft i Norge som fikk ringvirkninger helt inn i dagens energimarked. Loven bar det megetsigende navnet «Lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m.»

I dag kjenner vi den som energiloven, og den setter rammebetingelser for alt som vedrører energimarkedet. Formålet? Det var å frigjøre energisektoren fra politisk styring og sørge for at markedsmekanismene, tilbud og etterspørsel, regulerte prisene.

Rent teknisk skulle det organiseres slik: Kraftprodusentene og energiomsetningen skulle operere i konkurranse, men skilles ad fra distribusjonsleddet. Krafttransport skulle eksistere som monopoler. Hensikten var å skille bindingene mellom produksjon og distribusjon.

lov

Ingen andre lovtekster har påvirket oss like mye som energiloven. For Akershus Energiverk betød loven på sikt at selskapet måtte igjennom fundamentale endringer.

Arven etter Reiten

Energiloven ble fremmet under Syse-regjeringen, og Eivind Reiten, den gang olje- og energiminister, regnes som energilovens far. De politiske mekanismene var 80- og 90-tallets «New Public Management» og liberalisering av en rekke offentlige virksomheter, spesielt med henblikk på bedre bruk av offentlige midler. Troen på markedsmekanismenes disiplinerende effekt, var sterk.

En sentral konsekvens av lovgivningen ble at energiprodusentene fikk leveringsplikt, men forbrukeren skulle nå kunne velge hvem de ville kjøpe strømmen fra. Vi snakker om en full liberalisering, og Akershus Energiverk, som den gang både produserte og distribuerte kraft, ble direkte berørt.

Samkjøringen, som hadde koordinert produksjon og distribusjon for Akershus Energiverk og andre kraftprodusenter siden 30-tallet, overlot samtlige funksjoner til Statnett Marked AS, som senere ble en del av dagens Nord Pool. Kraften fra Rånåsfoss, Bingsfoss, Funnefoss og samtlige deleide kraftverk var med det blitt børsvare.

Et helt nytt kraftmarked

At kraften ble lettomsettelig børsvare, kunne Akershus Energiverk leve godt med. Man var tross alt vant til å handle med fremtidskontrakter for levering av strøm, og man var også vant til å kjøpe inn kraft fra andre kraftverk for å kompensere for lavere vannføring. Handel med strøm lå «i blodet» til Akershus Energiverk, og i motsetning til andre kraftverk, som solgte kraft de ikke hadde dekning for og måtte reddes av offentlige midler, var handelsavdelingen på Rånåsfoss allerede for øvede «tradere» å regne.

Men det fikk konsekvenser man tidligere ikke hadde sett, ettersom prisen på kraft ikke lenger var regulert, men gjenstand for prisfastsettelse ved kjøp og salg på børs. På børsen kunne prisen svinge time for time, men den gjengse forbruker så ikke endringene annet enn ved strømavregninger og på faktura. Og snittprisene? De var blitt lavere, i alle fall til å begynne med.

I 1996 ble det derimot tørrår, og prisene føk i været. Kritikken kom umiddelbart. Kraftverkene fikk huden full og ble beskyldt for å tappe ned fjellvannene for profitt. Eksport- og importbildet var også blitt komplisert; Norge hadde etablert kabler til Sverige og Danmark, og planer om kabler til Nederland og Tyskland lå på bordet. Norge var i ferd med å bli en del av et europeisk kraftnett. Var det der kraften vi skulle ha til vinteren var blitt av? spurte de argeste kritikerne. Kraftselskapene på sin side påpekte at det var lite nedbør og kulde som forårsaket de tørre magasinene. Svaret på utfordringene var i alle fall som alltid: Vi må bygge ut mer kraft.

Var energiloven feil medisin i utgangspunktet? Debatten raste, mens det norske pristaket ble bestemt av danske priser. Mens noen mente at vi solgte konkurransefortrinnet vårt, mente andre at markedet ga incentiver til rasjonell drift og energisparing. Dessuten, i det lange løp så prisene ut til å være noe lavere i snitt.

Lite visste alle da, at et kvart århundre senere skulle historien gjenta seg. Debatten, argumentene, mekanismene og situasjonen er den samme i dag, bare med volumknappen skrudd opp til maks, og med et dystert bakteppe i Øst-Europa.

Ikke helt «Wall Street», men nesten. I løpet av 90-årene fikk Akershus Energi utstrakt kundekontakt, spesielt innen nettselskapet. Energihandel ble også viktig. På fotoet ser vi Frode Otnes og Frank Øverli, gode representanter for det «nye» selskapet.

Vesleofsen – storflommen i 1995

I 1995 startet våren som normalt. Temperaturen steg i starten av mai, men så bestemte kong vinter seg for å returnere til høyfjellet rundt 8. mai. Der lå det enorme mengder snø, mer enn normalt, ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). I første omgang nøyde de seg med en pressemelding om at det kunne oppstå fare for flom.

Men kulden varte og rakk, og da den slapp taket mot slutten av mai, steg temperaturen brått. De voldsomme snømengdene bråtinte og vannet satte i veg ned vassdragene. Samtidig begynte det å regne i store mengder på Østlandet. Da ringte alarmbjellene.

«Vesleofsen» som flommen ble kalt, lånte navnefilosofi fra de andre katastrofale flommene som gjennom historien har rammet Norge. «Ofs» er norrønt og betyr «forfengelig», «voldsom» eller «overveldende mengde» og «tyranni». 

Vesleofsen nådde store vannhøyder, og rakk å gjøre stor skade på sin ferd. Og det var dramatisk; 7.000 mennesker måtte evakuere, én omkom og de materielle skadene beløpte seg til flerfoldige milliarder.

Akershus Energiverk ble direkte berørt. I forkant, åpnet man slusene for å ta unna de store vannmengdene. Men med prognoser på opp mot 5.900 kubikkmeter per sekund forbi Rånåsfoss, måtte man sette inn ekstra tiltak. Funnefoss, Rånåsfoss og Bingsfoss ble alle sikret, bl.a. med sandsekker og fjerning av kritisk utstyr. Bingsfoss fikk også støpt høyere flommurer, og sjakter og luker ble sveiset igjen. All produksjon ved kraftstasjonene ble stanset.

Iherdig innsats gjorde at de materielle skadene ble minimale. På Funnefoss kom det vann i det elektriske anlegget, men konklusjonen var at beredskapsplanene fungerte godt.

Men samfunnet for øvrig ble naturligvis berørt i form av ødelagte jordbruksområder, utrasninger, ødelagte hus og driftsbygninger og skader på løsøre og innbo. Fra Kongehuset kom dronning Sonja på besøk til flomområdene, og dronningen besøkte også Bingsfoss for å ta skadene i syn. En fin gest som satte kraftbransjen inn i et større samfunnsperspektiv.

På myndighetsnivå, bl.a. hos NVE, var kraftverkene av største bekymring, og mange trakk et lettelsens sukk over at kritisk samfunnsinfrastruktur ble berget.

Store krefter i sving når tusenvis av kubikkmeter vann per sekund skal forbi. I dag er målestasjoner, prognosemodeller og reguleringer gode verktøy for å forutsi og styre vannmengdene, men været får man gjort lite med. Flom må vi regne med skjer igjen en gang.

Flomtoppen ved Bingsfoss innhyllet kraftverket i frådende vannmasser. Man kjenner seg liten i møte med naturkreftene. Video av Svein Åge Bertelsen.

Dronning Sonja hos Akershus Energi

Skadene var store, og totalt ble 7.000 mennesker evakuert. Her er dronning Sonja på besøk ved Bingsfoss, flankert av Kåre Willoch, den gang fylkesmann i Oslo og Akershus. Til høyre, Roald Haugen, som den gang var administrerende direktør ved AEV.

Akershus Energis 100-årskavalkade, del 8:

1991–2000 – Det omskiftelige 90-tallet

Fra midten av 90-tallet og godt inn i det nye årtusenet, gjennomgikk Akershus Energi større endringer på organisatorisk plan enn de foregående 75. Et nytt energimarked og den nye energiloven gjorde at vi gikk fra å være en ren forvalter til å bli en moderne markedsorientert bedrift.

Jørn Myhrer blir administrerende direktør

Omskiftelige tider betød også utskiftninger ved toppledelsen i Akershus Energiverk. Etter Knut Røst Hagens lange direktørtid, fulgte en rekke administrerende direktører.

Atle Neteland, fagmann og overingeniør ved AEV, rykket opp etter Knut Røst Hagen, men fikk bare to år i direktørstolen før det dukket opp et eksternt tilbud han ikke kunne si nei til. Etter han kom nok en erfaren mann inn i Einar Rundgren, som fungerte som direktør i en overgangsperiode før Roald Haugen ble ansatt som ny direktør.

Da Roald Haugen gikk til Hafslund, var bordet dekket for 38 år gamle Jørn Myhrer som begynte i januar 1996. Bakgrunnen var solid; han fungerte tidligere som driftsingeniør ved AEV og kom senest fra en stilling som markedsdirektør i AEV. Hele 23 år skulle han få i direktørstillingen, før han gikk av med pensjon.

Jørn Myhrer blir beskrevet som en real, sympatisk, omtenksom og respektert mann, og ikke minst, alltid oppmerksom på sine ansattes tanker og behov. Med oppgavene som lå foran han, var dét kvaliteter som kom godt med. Han styrte selskapet med stødig hånd, uansett hvilke forhold som rådde rundt ham.

Det var Jørn som til syvende og sist fikk oppgaven med å fullføre det som i utgangspunktet var intensjonen med energiloven; å splitte opp distribusjon og produksjon.

Bilde av Jørn Myhrer

En bauta i Akershus Energis historie: Jørn Myhrer fikk 23 år på toppen av selskapet, og var med på å omforme selskapsstrukturen. En visjonær og omtenksom leder mange fikk et nært forhold til.

Akershus Energiverk deles opp

Energiloven førte aller først til en rekke konsolideringer blant elektrisitetsverkene. Små enheter ble til større, og Akershus Energiverk overtok elverket på Fet, samt elverket i Lørenskog. Men da turen kom til elverket i Oppegård tvang det seg fram en løsning hvor nettdelen av konsernet måtte skilles ut. Ja, det ble bestemt helt oppe på departementsnivå.

Akershus Energiverk talte 320 ansatte med smått og stort – en stor organisasjon etter alle målestokker. Så kanskje var ikke tanken om flere og mindre enheter så dum likevel?

Den mest synlige og organisatoriske konsekvensen av energiloven ble nettopp det, at Akershus Energiverk måtte splittes opp. Så én ble til tre, og Akershus Energiverk var historie.

Igjen stod tre selskaper: Akershus Kraft AS, som skulle stå for produksjon og salg av kraft, Akershus Nett AS, som hadde ansvar for alt knyttet til nettene, samt Akershus Energi AS, som skulle fungere som morselskap og ha overordnet styring og fellesfunksjoner.

I slekt, men likevel separate. De nye navnene preget alt ifra bildekor til brevark, arbeidstøy og bygg. Sett bort ifra noen revisjoner, er logoen den samme i dag.

Nettselskapet representerte monopoldelen, og kunne i teorien ha flere eiere, men de to andre selskapene var fullt og helt tenkt at skulle være i fylkeskommunens eie.

Fylkestinget fattet vedtaket oktober 1996, og allerede januar 1997 kunne besøkende ved Rånåsfoss se tre bannere med tre nye logoer ved driftsbygningen, et synlig bevis på den nye tid. Navnet Akershus Energi ble etter hvert selve ansiktet utad, og eksisterer, dog med kosmetiske endringer, som navnetrekk, logo og identitet den dag i dag.

Slik skapte Jørn Myhrer og gode kolleger det moderne Akershus Energi og tok oss inn i den nye energihverdagen.

Bilde av organisasjonskart.

Organisasjonen slik den så ut fra januar 1997. Det var for så vidt rasjonelt å ordne det slik, ettersom selskapet hadde vokst, men Akershus Energiverk som enhet var med det blitt historie.

Og med det var også et fint bakteppe for 75-årsjubileet skapt. Akershus Energi kunne en vakker junidag i 1997 markere at en epoke var over, og at en ny begynte for det nye konsernet. De deltakende må nok ha kjent på følelsene av mulighetene som lå foran seg.

Med Rånåsfoss som vakker kulisse og påminnelse om hvor man kom fra.

Fra 75-årsjubileumsfesten. Her var det også mulighet for ballongferd. Ærverdige Rånåsfoss dannet rammene og datoen var 18. juni 1997. Jubiléet markerte også et hamskifte for selskapet.

Utstrakt kundekontakt

Man kan godt si at endringen energiloven brakte, profesjonaliserte nettselskapene. En rendyrket nettleverandør, juridisk frikoblet fra kraftprodusenten, konkurrerte nå i større grad om kundenes gunst. Telefonkontakt, kundeservice og fakturaoppfølging var oppgaver som Østnett, frontselskapet til Akershus Nett Holding AS, måtte briljere på. Holding-selskapet og Østnett AS var en finansiell konstruksjon iverksatt for å kunne holde eierskapet sammen med Viken Energinett, som på den tiden var partneren innen vekst og oppkjøp av lokale nettselskaper.

Utad var det navnet Østnett kundene møtte. Den klassiske øvelsen med kvartalsvise avregninger av måleapparatet gjorde at man fikk en fysisk opplevelse av nettselskapet man var tilknyttet, og i starten foregikk det ved å sende inn avlesningskortet, sener ved telefoninntasting og senest på internett. Det skulle gå mange år før AMS-målerne ble en realitet.

Merkevarebygging og linjebygging

I et marked hvor kundene etter hvert også kunne velge strømleverandør, uavhengig av hvem nettleverandøren var, måtte man gjøre seg attraktive for kundene. Dette ble løst ved å opprette selskapet Østkraft. Strøm er som kjent strøm, uansett hvem som leverer den, så for å bli lagt merke til og preferert som leverandør, begynte man med merkevarebygging og kunderettet markedsmateriell.

Og det var ikke hvem som helst som ble plukket ut som representant for Akershus. Nannestads store sønn, Bjørn Dæhlie, var en god ambassadør for Akershus og et godt symbol på kraft, dog i form av rå muskelkraft. Han preget reklamemateriell og ble frontfigur for Østkrafts markedsføring. Eierskapet til Østkraft AS tilhørte Akershus Kraft AS, og Østkraft var på sin tid en av landets største strømleverandører.

Også selve nettet ble stadig utbygget og modernisert, og i 1997 kjøpte nettselskapet samtlige aksjer i Romerike Energi AS. Også der var linjearbeiderne stolte fagfolk som brakte ny teknologi og effektivisering inn i nettet, og de fikk kjenne på ansvarlighetskulturen som alltid hadde hersket i Akershus Energi. HMS-kravene ble stadig skjerpet med visjonen «null». Ingen skader var målet, og selv om det var et fysisk krevende yrke, nærmet man seg det.

For nettselskapet var det stadig nye prosjekter på gang. Akershus Nett viderebrakte linjearbeidernes stolte tradisjoner, men med en vri: HMS fikk høyeste prioritet.

Østkraft var publikums møte med kraft fra Akershus Energi på slutten av 90-tallet. I markedsføringen var budskapet om hva publikum fikk tydelig: «Rå kraft fra Akershus» eksemplifisert med den tids råeste idrettsutøver, Bjørn Dæhlie.

Leverandør til ny hovedflyplass

Et av de største og viktigste prosjektene for nettselskapet på 90-tallet kom i form av tilførsel av strøm for den nye hovedflyplassen. Ingen ukomplisert oppgave, vi snakker om den største samferdselsutbyggingen i moderne tid. Kraftbehovet var stort, og infrastrukturen måtte skaleres for fremtidig vekst.

Oppdraget ble løst med en 66 kV kraftledning fra Garder transformatorstasjon og inn til Gran transformatorstasjon, godt inne på selve flyplassområdet. Inn mot flyplassen måtte kablene gå i rør under østre rullebane, og det ble dessuten lagt fremtidige framføringsrør for å kunne møte fremtidige behov.

Utbyggingen tok til i 1998 og sikret flyplassområdet, samt omkringliggende områder, leveringssikkerhet og stabilt nett.

Gran transformatorstasjon reiser seg. Den sørger for stabil strøm til OSL den dag i dag.

Grandiose planer og kraftkrevende infrastruktur på Gardermoen. Akershus Nett leverte 66 kV kraft til Gran transformatorstasjon, indikert med hvit pil i første bilde. De neste bildene viser kabelstrekking og rørlegging.

Fusjon, salg og snipp, snapp, snute

Det sies at alle gode ting har en ende. Og slik ble det for nettselskapet Østnett og strømleverandøren Østkraft, i alle fall som del av Akershus Energi.

Østkraft gikk etter hvert over til å være Tindra AS, etter en fusjon mellom Hafslund Energi AS, Østkraft AS og Din Energi AS i år 2000. Her eide Akershus Energi-konsernet 38 %, men dette ble senere solgt til Hafslund ASA.

Akershus Energis eierandeler i Akershus Nett Holding AS, med selskapet Østnett i front, ble på sin side solgt til Viken Energinett for 920,6 millioner i 2001. Med på kjøpet fulgte alt av lokal- og regionallnett, ansatte, biler, verktøy, ja, rubb og stubb.

Nettselskapet og salgsleddet mot sluttbruker var dermed historie, og Akershus Energi var blitt en ren kraftprodusent.

Senere skulle Hafslund kjøpe opp Viken Energinett (eid av Oslo kommune) og deretter fusjonere nettselskapet med Eidsiva Nett. I dag er det Norges største nettselskap, og du kjenner det som Elvia.

Men hva med selve strømmen som kommer ut av stikkontakta? Vel, bor du i det sentrale Østlandsområdet, er den i alle fall tidvis produsert av Akershus Energi.

I neste del av Akershus Energis 100-årskavalkade kan du lese om et Akershus Energi som fokuserer på å bli en rendyrket energiprodusent. Selskapet vokser innen vannkraft, og blir en stor aktør innen fjernvarme. Følg med og les mer om utviklingen i neste del.

Del artikkel

Share on facebook
Share on linkedin
Created with Sketch. i
Om Jørn Myhrer
  • Utdannet sivilingeniør innen elkraftteknikk ved NTH
  • Avdelingsingeniør i AEV fra 1984
  • Markedsdirektør i AEV fra 1994
  • Adm. direktør fra 1996
  • Delte opp selskapet og fungerte som konsernsjef fra 1997 til 2019

Del artikkel

Share on facebook
Share on linkedin

Del artikkel

Share on facebook
Share on linkedin

Les også