arkitekttegning av kraftverket Rånåsfoss 1

Kraft for de kommende slekter

Akershus Energis 100-årskavalkade, del 1:

Kraft for de kommende slekter

De var virkelig framsynte, de som i tiden før og under første verdenskrig planla kraftverk ved Rånåsfoss. Beslutningen var ikke bare dristig, men visjonær nok til at vi 100 år etter kan levere ren energi og bidra til å nå klimamål.

«Det er vist mot, som de kommende slegter vil takke eder for, er man ikke ute i tide og sikrer sig det daglige brød vil man lide hungersnød». Ordene tilhører amtmann Ole Furu, og ble ytret i det komitéen som skulle lede arbeidet med planlegging av kraftstasjon ved Rånåsfoss ble satt. 

Og mot, det kan vi i etterpåklokskapens lys skrive under på at de viste. 

bygging av kraftverket Rånåsfoss 1

Rånåsfoss 1 under bygging. Det gikk noen løpemeter treverk til stillaset…

Et kraftverk bygd i brytningstid

Den økonomiske byrden fylket påtok seg var stor. Og nøyaktig 100 år etter nyter storsamfunnet fortsatt godt av investeringen. Men enkelt var det ikke, for situasjonen i Europa var som kjent preget av en verdenskrig, og hjemme i Norge møtte man utfordringer som mangel på materiell og streiker. I tillegg var råvarekostnadene skyhøye 

Men kraftbehovet var en faktor, og datidens Akershus amt så fordelene med at det offentlige skulle sitte på eiersiden, slik at samfunnet på sikt kunne dra nytte av verdiskapingen. 

Låneopptaket skulle tynge fylkeskommunen i de neste tiårene. Kraftforsyningen kom med andre ord med en høy kost. Til gjengjeld fikk man et framtidsrettet, og etter den tidens målestokk, stort kraftverk som kunne bidra til å bygge samfunnet rundt. 

reklamefotografi for elektrisitet

Rånåsfoss 1 ble bygd i en der tid elektrisitet slett ikke var vanlig i alle hjem.

Drevet frem av kraftbehov

Før første spadetak hersket imidlertid tvilen. Krigsårene, samt en stadig økning i norske kommuners gjeldsbyrde, gjorde at motstemmene reiste seg. De økonomiske forutsetningene gjorde at det var vanskelig å få avsetning på kraft. Kunne det være at det var et luftslott som skulle bygges? 

Når energibehovet ble undersøkt, ble svaret et rungende «Nei!». Samfunnet og industrien gikk elektrifiseringen i møte, og det var stort behov for utbygging av både kraft og forsyningslinjer. 

Rånåsfoss var langt fra første vannkraftverk som ble bygget, men i perioden før Rånåsfoss ble idriftsatt, var kraft noe som først og fremst gikk til industrien. Samfunnet sett under ett var i det store og hele uten elektrisitet, – parafinlamper og vedfyring var ennå hverdagen i mange norske hjem. 

Lovgivning og samkjøring mellom kraftprodusentene la grunnlaget for en mer systematisk elektrifisering av samfunnet. 

Uten utbyggingsprosjekter som Rånåsfoss, ville samfunns- og industriutviklingen stått i stampe. 

turbiner som monteres ved kraftverk

En av francisturbinene kommer på plass i turbinbrønnen. Fallet ned til turbinen var rundt 12,5 meter.

Byggeperioden

Utbyggingen av kraftstasjonen ved Rånåsfoss bød også på problemer. Arbeidet med damanlegget og den storslåtte driftsbygningen var særdeles tungt arbeid. Arbeidsdagene var lange, og boforholdene for arbeiderne ved anlegget var kummerlige. Kombinert med knapphet på basisvarer og stigende priser, begynte det å murre blant anleggsarbeidere og løsarbeidere ved Rånåsfoss. 

Lønnen var god, den. Hele 80 øre per time, men når prisene steg monnet det lite. Revolusjonære strømninger fra Europa nådde helt inn til lille Rånåsfoss, men streik ble i første omgang unngått ved at en rekke krav fra arbeiderne ble møtt. 

Verre var det med de uforutsette kostnadene som tårnet seg opp; det måtte bygges tømmerrenne for tømmerfløting, kraft- og telefonlinjer manglet, og på toppen av det hele oppstod mangel på essensielle råvarer som forsinket byggeprosessen. Leveransen av selve turbinene møtte også hindre, ettersom hyperinflasjon og økonomiske nedgangstider rammet Tyskland, som på sin side krevde toll på toppen av leveransen. Løsningen ble å bøte på problemet med ytterligere penger – og belåning. 

Økonomisk verkebyll i flere tiår

Resultatet var at budsjettet sprakk. Solid. Da utgiftene ble summert våren 1921 lød de på 60,5 millioner kroner, på den tiden et nærmest ufattelig stort beløp. Det skyldtes verken sløseri eller økonomisk vanstyre, det var snarere et resultat av konjunkturer, krig, råvaresituasjon og makroøkonomiske forhold. 

Samtidig sank kraftprisene, markedet etterspurte plutselig ikke like mye kraft. For fylkeskommunen var situasjonen blek; aldri før hadde Akershus amt påtatt seg så store låneforpliktelser. Nedbetalingen ville ta lang tid, ja flere tiår, noe som unektelig ville gå ut over andre behov i fylket. Salg av hele prosjektet til Hafslund ble vurdert. 

Til syvende og sist stilnet kravene om salg og Akershus elektrisitetsverk ble på fylkeskommunens hender. Og til tross for tunge betalingsforpliktelser fikk industrien og samfunnet som helhet nyte godt av kraftproduksjonen. Med tiden, og generell økonomisk utvikling til hjelp, ble Akershus Energi et overskuddsforetak, og i dag vil de fleste prise seg lykkelige over de tøffe valgene som ble tatt. 

Et samfunn blir til

Med en kort, intens byggeperiode og et voldsomt behov for arbeidskraft, særlig i byggeprosjektets innspurtsfase, oppstod det et helt lite samfunn rundt byggeplassen. På det meste var 1.200 arbeidsfolk i sving. Det ble bygget både hus og arbeidsbrakker, og det ble innlosjert der det var plass å finne. 

Jernbane, telefoni og strømforsyningslinjer kom også samfunnet til gode, ettersom dette var infrastruktur som måtte til for å bygge det voldsomt dimensjonerte damanlegget, reguleringsvalsen, turbinbrønnene, undervannskanalene og driftsbygningen. 

Og med rå muskelkraft fra rallarer, slusker og anleggsarbeidere, samt de noe mer bedagelige ingeniørene, arbeidslederne, oppsynsmennene og skytebasene, eller de utallige andre funksjonene som fikk byggeprosjektet i havn, var det behov for både husly og grunnleggende samfunnsfunksjoner. 

barn og voksne på trapp ved bygning

Familiene fulgte arbeidet, så det oppstod et helt lite samfunn under og etter byggeperioden.

Familier og barn hørte det nyoppståtte lokalsamfunnet til, så det måtte etableres både skole og forsamlingshus. Kolonial og andre nødvendige funksjoner kom til, ja, også politi. Det skjedde i 1919 – før den tid var det kontorister ved anlegget som utøvet politimyndighet. 

Og med det var Rånåsfoss som tettsted oppstått. 

Idriftsettelse

Den 12. desember 1921, klokka 15.00, fikk tidligere fylkesmann (stiftsamtsmand, som tittelen var den gang) Ole Furu æren av å trykke på knappen som sendte den første produserte strømmen ut fra Rånåsfoss elektrisitetsverk. Anlegget var ferdig, nå sto kun opprydningsarbeidene igjen. 

Brakker ble revet, permanente boliger for betjening og driftspersonale ble satt opp. Den videre drifts- og administrasjonsformen av anlegget ble planlagt og byggekomitéen siktet mot overrekkelse av anlegget til fylket i juni 1922. 

10. juni 1922 – offisiell overrekkelse og åpning

Ved overrekkelsen møtte hele fylkestinget opp. Ingeniørfruene og annet fintfolk var også til stede ved åpningen, og det var høytid i luften. Arbeidere var det lite å se av, ettersom det ikke var vanlig at disse deltok på slikt. Dette var en anledning for fiffen. 

Anlegget var nå ferdig; kun to av seks aggregater gjenstod å montere, og forsyningslinjene var bygd. 

De oppmøtte fikk en grundig befaring ved alle av anleggets fasiliteter, fra Francis-turbinene som befant seg i kummer bak luker, til maskinrom og generatorer, instrumentavdeling og naturligvis reguleringsvalsen som holdt kreftene fra Glomma i sjakk. 

Når transformatorrommet var inspisert, med sine forsyningslinjer ut mot storsamfunnet, var nok et verdig punktum satt. 

Augustin Paus tar seg en pause

Augustin Paus – Rånåsfoss’ sterke mann

En kommer ikke utenom verken byggeperioden eller de første driftsårene uten å nevne Augustin Paus. Først ledet han byggekomitéen og drev byggeprosessen fram, før han ble en naturlig direktør da anlegget senere ble satt i drift. 

Augustin Paus var en personlighet som satte sitt tydelige preg på Akershus elektrisitetsverk, og med sin fremtredende rolle var han en naturlig del av befaringene og festivitetene ved åpningen denne junidagen i 1922. Han fikk se prosjektet han hadde vært primus motor for, Akershus elektrisitetsverk, overlevert og offisielt idriftsatt. 

Og resten er 100 års krafthistorie. 

Neste del av Akershus Energis 100-årskavalkade vil i stor grad dreie seg om nettopp Augustin Paus og de første viktige driftsårene på 20-tallet. Artiklene slippes fortløpende gjennom jubileumsåret her på våre sider.

Del artikkel

Share on facebook
Share on linkedin
arkitekttegning av kraftverket Rånåsfoss 1

Fasadebildet slik arkitekten tenkte det. Dimensjonene var store etter den tids målestokk.

Akershus Energis 100-årskavalkade, del 1:

Kraft for de kommende slekter

De var virkelig framsynte, de som i tiden før og under første verdenskrig planla kraftverk ved Rånåsfoss. Beslutningen var ikke bare dristig, men visjonær nok til at vi 100 år etter kan levere ren energi og bidra til å nå klimamål.

Created with Sketch. i
Fakta om Rånåsfoss 1
  • Tegnet av: Thorvald Astrup
  • Byggeleder: Augustin Paus
  • Byggeperiode: 1918–1922
  • Byggemannskap: Totalt over 3500, til tider rundt 1200 samtidig
  • Installasjon: 6 stk. francisturbiner
  • Regulering: 1 valseluke, 2 sektorluker
  • Ytelse: 54 MW
  • Vassdrag: Glomma
  • Eier: Akershus Amt

Del artikkel

Share on facebook
Share on linkedin

Del artikkel

Share on facebook
Share on linkedin

Les også