En epoke er over
Mandag 11. august trakk det siste av seks aggregater sitt siste sukk på Rånåsfoss I. Med rundt 50 ansatte og prosjektarbeidere til stede, stanset energitekniker Arve Ferger maskinen for siste gang, passende akkompagnert av et ro-signal spilt av Ida Dreierstad.
Etter siste omdreining holdt hun og søsknene Lars og Marte en stemningsfull minikonsert med god akustikk i den gamle maskinsalen.
Hjem vil oplyses ved electrisitet
For 100 år siden ble det i Akershus amt besluttet å bygge Norges første fylkeskommunale kraftstasjon. Initiativtaker amtmann Ole Furu skrev:
– Det lar sig allerede nu med sikkerhet forutsi, at den dag vil komme da landets fleste hjem vil oplyses ved electrisitet og elektrisk kraft anvendes til koking og opvarming. Det er nu ingen tid at spilde, hvis man vil tænke at opnaa noget før det er for sent.
Furu fikk helt rett. I dag er Norge en av verdens største vannkraftprodusenter, og vi er også et av de landene som forbruker mest strøm per innbygger.
I Akershus ble Rånåsfoss pekt ut som det beste av vannfallene i Glomma for å kunne dekke kraftbehovet. Sent på året 1917 ble ingeniør August Paus ansatt for å lede arbeidet med planlegging og bygging av kraftstasjonen. Han fikk stor makt i de 27 årene han styrte kraftverket.
En arkitektonisk perle
Mer enn fire år skulle det ta før «kraftkatedralen» ble overlevert til fylkeskommunen i juli 1922. Det avanserte maskineriet ble av arkitekt Thorvald Astrup kledd i datidens mest moderne stildrakt; nyklassisismen. De vakre bygningsdetaljene imponerer også i dag, men enda mer imponerende er ingeniørkunsten bak dette anlegget som har produsert strøm jevnt og trutt i 92 år.
En ny kraftstasjon reiser seg
Nesten hundre år etter at Rånåsfoss I sto ferdig har man igjen tatt i bruk det beste av ingeniørkunst innen maskin og bygg. Vegg i vegg med den gamle maskinsalen installeres seks nye aggregater.
– Det er mange linjer man kan trekke fra byggingen av kraftstasjonen rundt 1920 og til byggingen i dag, sa produksjonsdirektør Tom Flattum under markeringen.
– Men utfordringene har endret seg. Der man tidligere brukte håndkraft, bruker man i dag store maskiner. Når det siste aggregatet nå er stanset, vil vi arbeide på fire nye aggregater samtidig, fortsatte Flattum. – Det krever stor årvåkenhet og høyt fokus på HMS på byggeplassen, og det er noe vi alle skal ta på alvor framover.
De gamle bygningene omkranser fortsatt maskineriet, men nå er en ny maskinsal av glass føyet til. I 2016 vil den nye kraftstasjonen stå ferdig og gjøre heder på den gamle kraftkatedralen. Med ny og forbedret teknologi vil man kunne utnytte mer av vannet i Glomma, og dermed produsere enda mer strøm – kanskje i nye 90 år?
Tilbake
